8 faresignaler på en spiseforstyrrelse

Enhver person i alle aldre kan lide av en spiseforstyrrelse. I motsetning til hva mange tror, kan spiseforstyrrelser være dødelige hvis de ikke behandles riktig. 

Hvis du tror at du eller noen du er glad i har en spiseforstyrrelse, bør du kjenne til faresignalene. 

I dette innlegget ser vi nærmere på de vanligste faresignalene på en spiseforstyrrelse. 

Hva er en spiseforstyrrelse? 

En spiseforstyrrelse er et psykisk problem definert av betydelig og vedvarende forstyrrelse i spisemønstre. Disse spisemønstrene går også ofte sammen med smertefulle tanker og følelser. 

I tillegg kan en spiseforstyrrelse svekke fysiske, psykiske og sosiale funksjoner. 

Det finnes mange typer spiseforstyrrelser. Disse inkluderer anorexia nervosa, bulimia nervosa, overspisingslidelse, unngående restriktiv matinntaksforstyrrelse (ARFID) og andre spesifiserte nærings- og spiseforstyrrelser. 

Spiseforstyrrelser rammer opptil 5 % av befolkningen. De er vanligst i ungdomsårene og tidlig voksenalder. Flere er mer utbredt blant kvinner, særlig anorexia nervosa og bulimia nervosa. [1] 

Spiseforstyrrelser er dessuten ofte knyttet til tvangstanker om mat, vekt eller kroppsform. De kan også henge sammen med angst for å spise eller for følgene av å spise bestemte matvarer.  

Spiseforstyrrelser opptrer også ofte sammen med andre psykiske lidelser, særlig stemnings- og angstlidelser, tvangslidelse, alkoholmisbruk, og narkotikaavhengighet. 

Funn viser også at gener og arv spiller en rolle for hvorfor enkelte er disponert for et spiseproblem. Spiseforstyrrelser kan likevel ramme personer som ikke har lidelsen i familien.

Faresignaler på en spiseforstyrrelse 

1.     Endringer i vekt 

Anorexia nervosa kan diagnostiseres hvis en person veier mindre enn 85 prosent av optimal kroppsvekt. Det er også mulig hvis personen viser ytterligere symptomer på et spiseproblem. 

Noen med et spiseproblem kan ligge nær, på eller til og med over optimal kroppsvekt. Dette forekommer ofte hos dem som har bulimia nervosa, som kjennetegnes av overspising og rensing.

2.     Skyldfølelse 

Etter en overspisingsepisode er det vanlig at noen med en overspisingslidelse føler seg skyldig, ydmyket eller ulykkelig. 

Dette kan skape en ond sirkel. Overspising skaper psykisk smerte, som driver videre overspising. Mange med overspisingslidelse skjuler atferden av skyld og skam, noe som gjør det vanskeligere å stille diagnosen.

3.     Opptatthet av kroppsbilde 

Kjenner du noen som bruker unormalt mye tid på å stirre i speilet, kommer med nedsettende bemerkninger om utseendet sitt og insisterer på å være overvektig? 

Det er ikke nødvendigvis faresignaler på en spiseforstyrrelse. Men hvis de blir fiksert på bestemte kjendiser og modeller, sammenligner seg negativt med dem eller går med løstsittende klær for å skjule kroppsformen, bør du være bekymret. 

4.     Forstyrrelser i spisemønsteret 

Noen kan slutte å spise sammen med familien, avsky måltider de tidligere likte, eller bli helt oppslukt av å telle kalorier og fettgram. 

Faresignaler på en spiseforstyrrelse inkluderer også å drikke store mengder vann og kaffe for å undertrykke sulten, spise vesentlig mindre porsjoner eller nekte å spise i det hele tatt. 

Disse personene kan også begynne å overspise bestemte matvarer og gå på toalettet rett etter måltider for å kaste opp det de nettopp har spist. 

Til slutt inkluderer faresignaler på en spiseforstyrrelse å se etter nylig etablerte spiseritualer, som å tygge lenge før man svelger, kutte maten i små biter, flytte maten rundt på tallerkenen eller gjemme mat i et serviett for å kaste den senere.

5.     Opptatthet av næringsinnhold 

Det er prisverdig å være opptatt av å spise næringsrik mat. Men hvis noen du kjenner begynner å kategorisere mat som god eller dårlig, sunn eller usunn, trygg eller utrygg, må du advare dem. 

Faresignaler på en spiseforstyrrelse når det gjelder følelsesmessig innhold inkluderer også å stadig lete etter økologiske, fettfattige slankematvarer og ofte besøke nettsider med fokus på ernæring. 

Faresignaler på en spiseforstyrrelse inkluderer dessuten å plutselig erklære at de er vegetarianer eller veganer. Dette, sammen med annen merkelig atferd, kan tyde på at de trenger hjelp. 

6.     Endringer i treningsmønsteret 

Et annet rødt flagg er når noen blir besatt av fysisk form. 

Personer med faresignaler på en spiseforstyrrelse bruker vanligvis timer på å trene på en rituell måte, blir opphengt i antall kalorier de forbrenner, eller blir irritable når treningsrutinen blir forstyrret.

7.     Humørsvingninger 

Etter hvert som et spiseproblem utvikler seg, kan det føre til sinne, tristhet og angst. Dette gjør at personen trekker seg unna sosiale situasjoner og mister interessen for aktiviteter de tidligere satte pris på.

8.     Bruk av avføringsmidler, vanndrivende midler eller slankepiller 

Det er i dag et stort press på unge jenter og kvinner om å se ut på en bestemt måte. Men når noen er villige til å sette helsen på spill for et usunt ideal, trenger de hjelp.  

Konklusjon 

En kombinasjon av metoder kan gi vellykket behandling av spiseforstyrrelser. 

Å snakke med en terapeut, særlig en som er spesialisert i kognitiv atferdsterapi, kan endre skadelig spiseatferd og tankeprosesser. 

Ernæringsopplæring, familieterapi og støttegrupper kan også være nyttig. Vekttapsprogrammer, det rette støttesystemet, og en edruelighetsapp som I Am Sober kan også hjelpe med langsiktig håndtering av overspising.