Hva er atypisk anoreksi? Årsaker, tegn og behandling

Atypisk anoreksi er en spiseforstyrrelse som rammer tusenvis av mennesker over hele verden. Generelt er det flere som lider av atypisk anoreksi enn av typisk anoreksi. 

Men hva er egentlig atypisk anoreksi? Hva er årsakene og tegnene? Finnes det en måte å behandle den på?

I dette innlegget skal vi snakke om atypisk anoreksi, årsakene, tegnene og behandlingen. 

Hva er atypisk anoreksi? 

Atypisk anoreksi defineres som en alvorlig frykt for å gå opp i vekt. Den innebærer alvorlige begrensninger i matinntak og energiinntak uten betydelig vekttap eller lav kroppsvekt. Dette viser at pasienter med denne spiseforstyrrelsen kan ha en gjennomsnittlig eller høyere vekt.

Noen synes at det å ha en sunn kroppsvekt betyr at man har en mindre alvorlig spiseforstyrrelse. På den annen side viser atypisk anoreksi at spiseforstyrrelser kan ta mange ulike former. 

I tillegg har personer med atypisk anoreksi negative holdninger til kroppen, vekten og forholdet til mat. Atypisk anoreksi er også en alvorlig psykisk lidelse som i stor grad kan påvirke en persons liv, karriere og relasjoner, uavhengig av hvordan den påvirker vekten.

Årsaker til atypisk anoreksi 

Her er årsakene til atypisk anoreksi:

1.     Genetikk 

Ifølge forskning er omtrent halvparten til åtti prosent av risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse genetisk. 

Personer som har spiseforstyrrelser som atypisk anoreksi blant førstegradsslektninger (søsken eller foreldre), har ti ganger så høy sannsynlighet for å utvikle en spiseforstyrrelse, noe som tyder på en genetisk sammenheng. 

Endringer i hjernekjemien, særlig i hjernens belønningssystem og nevrotransmittere, kan også spille en rolle. Dette inkluderer serotonin og dopamin, som regulerer sult, humør og impulskontroll. 

2.     Traumer 

Mange spesialister mener at personer med spiseforstyrrelser som anoreksi prøver å håndtere overveldende følelser og smertefulle emosjoner. Det gjør de ved å begrense matinntaket. 

Fysiske eller seksuelle overgrep kan for eksempel føre til at noen utvikler en spiseforstyrrelse.

3.     Miljø og kultur 

Kulturer som idealiserer en bestemt kroppstype, vanligvis slanke kropper, kan legge et urimelig press på folk for å innfri urealistiske kroppsidealer. 

Tynnhet knyttes også ofte til popularitet, suksess, attraktivitet og lykke i populærkulturen, mediene og reklamen. Dette kan bidra til utviklingen av atypisk anoreksi.

4.     Gruppepress 

Gruppepress, særlig blant barn og ungdom, kan ha stor innflytelse. 

Anoreksi kan også forverres av erting, mobbing eller latterliggjøring på grunn av utseende eller vekt.[1] 

5.     Emosjonell helse 

Perfeksjonisme, impulsiv atferd og krevende relasjoner kan alle bidra til lav selvfølelse og opplevd egenverdi. Dette gjør at de står i fare for å utvikle atypisk anoreksi.

Tegn på atypisk anoreksi

Her er tegnene på atypisk anoreksi:

1.     Fysiske 

Personer som lider av atypisk anoreksi, ser kanskje ikke tynne ut. Kroppen deres viser likevel at de er like hardt begrenset som dem som lider av typisk anorexia nervosa. 

Disse personene lider særlig av følgende:

●      Hud som gulner og tørker ut

●      Mageubehag

●      Irritabel tarm-syndrom

●      Svekket immunforsvar

●      Forstoppelse

●      Lavt energinivå og sløvhet

●      Betydelig vekttap

2. Atferdsmessige og emosjonelle 

Forskjellen mellom atypisk anorexia nervosa og typisk anorexia nervosa ligger i vekten. 

Derfor overlapper mange atferdsmessige og emosjonelle symptomer. Personer med atypisk anorexia nervosa kan tro at de ikke er syke nok, eller bruke vekten som en unnskyldning for at de er friske eller har det fint. 

I tillegg kan lidelsen gå uoppdaget hvis de ikke er ekstremt undervektige. Atferdsmessige og emosjonelle symptomer du bør være oppmerksom på, omfatter:

●      Vier mye oppmerksomhet til kroppsvekt, størrelse og form 

●      Lav selvfølelse

●      Forvrengt kroppsbilde

●      Angst for å bli overvektig eller få fedme

●      Overdreven konsentrasjon om mat, næringsverdien og de fysiologiske virkningene

●      Nekter å spise eller å la andre se dem spise

●      Økt emosjonell ustabilitet (irritabilitet, humørsvingninger osv.)

●      Vansker med å tenke og konsentrere seg

Behandlinger for atypisk anoreksi

Her er behandlingene for atypisk anoreksi:

1.     Psykoterapi 

Psykoterapi er en form for individuell rådgivning. Den fokuserer på å bedre personens spiseforstyrrede tenkning (kognitiv behandling) og atferd (atferdsterapi). 

Denne behandlingen omfatter praktiske taktikker for å bygge sunne holdninger til mat og vekt. Den inneholder også tilnærminger for å endre hvordan personen reagerer på krevende situasjoner. 

2.     Medisiner 

Atypisk anoreksi er vanligvis knyttet til angst og fortvilelse. 

Derfor kan enkelte helsepersonell skrive ut medisiner for å hjelpe til med å håndtere disse symptomene. Vektøkning kan støttes av antipsykotiske medisiner som olanzapin. Leger skriver noen ganger ut menstruasjonsregulerende medisiner.

3.     Ernæringsrådgivning 

Ernæringsrådgivning er en behandlingsteknikk for anoreksi som innebærer å innprente en sunn holdning til mat og vekt. 

Den hjelper også pasientene å gjenopprette regelmessige spisemønstre og innprenter verdien av god ernæring og et velbalansert kosthold.

4.     Gruppe- og/eller familieterapi 

Familiestøtte er avgjørende i behandlingen av atypisk anoreksi. Familiemedlemmene må lære og kjenne igjen tegnene og symptomene på et spiseproblem.

Personer med spiseforstyrrelser kan også ha nytte av gruppeterapi. Der kan de finne støtte og åpent uttrykke følelser og bekymringer sammen med andre som har vært gjennom lignende situasjoner.

5.     Sykehusinnleggelse 

Alvorlig vekttap som har ført til underernæring og andre alvorlige psykiske eller fysiske helsekonsekvenser som hjertelidelser, depresjon og selvmordshandlinger, kan kreve sykehusinnleggelse.

Konklusjon 

Atypisk anoreksi er en farlig og potensielt dødelig lidelse. Den gode nyheten er at en full tilfriskning kan skje med riktig behandling.[2] 

Hvis du eller noen du kjenner viser tegn på anoreksi, bør du søke hjelp og behandling. Husk at det aldri er for sent å få hjelp. Dessuten øker sjansene for tilfriskning hvis behandlingen kommer tidligere heller enn senere.

Det rette støttesystemet og en edruelighetsapp som I Am Sober kan også hjelpe.