Narkotikaavhengighet og umiddelbar tilfredsstillelse

Mange lurer på hvorfor avhengige ikke bare kan «slutte». Når en alkoholiker våkner med en knusende bakrus, eller noens narkotikaavhengighet ender med sykehusinnleggelse, tar mange venner og familiemedlemmer situasjonen som en mulighet til å holde en intervensjon … og blir så opprørte når den avhengige går tilbake til rusmisbruk.

Avhengige vet hvor vanen fører, og kan likevel ikke si «nå har jeg fått nok» eller gå vekk fra en fristende situasjon de vet vil ende dårlig. Men grunnen er ikke (eller sjelden) manglende respekt for de rundt dem; grunnen er en mental ubalanse.

Hjernen med to prosesser

Det er to deler av hjernen vår som – hos de fleste – arbeider harmonisk for vår generelle lykke: det bevisste og det ubevisste; det gjennomtenkte og det automatiske; det selvkontrollerte og det impulsive. For å fungere trenger du begge. For eksempel er det å kjøre til matbutikken (i stedet for å stoppe for fastfood) en selvkontrollert handling som er mer kostnadseffektiv, men det impulsive i hjernen din er det som hjelper deg å unngå en bilulykke når noen svinger inn i filen din. Dette peker også på et annet poeng: den impulsive delen av hjernen din er relativt uanstrengt, mens den kontrollerte delen krever analyse og tid.

Disse to delene av hjernen din bør samarbeide for å hjelpe deg å vurdere kortsiktige og langsiktige mål, men for en avhengig sitter den ene delen i førersetet og overvelder den andre. Derfor er forferdelige bakrus og sykehusopphold ikke alltid nok til at en avhengig bare «slutter». Når rusmiddelet gir en så umiddelbar gevinst, blir de langsiktige virkningene ikke bearbeidet. Tenker du etter, er dette også grunnen til at en person som ikke sliter med avhengighet kan ta én eller to øl og være fornøyd, mens en avhengig ikke kan det. En person som ikke har avhengighet, kjenner igjen hvor mange øl de kan ta før de må vurdere bivirkningene, før de trenger et glass vann, eller før de må stoppe. Det er imidlertid en langsiktig tankeprosess. En avhengig tenker ikke på om drikkene er nok, eller hvilken virkning det får i morgen. En avhengig tenker på glasset i hånden, og om det må fylles opp er så langt inn i fremtiden de klarer å se.

Dessuten blir impulsiviteten din tvangsmessig når du begynner å bli trigget av ulike situasjoner. En avhengig ville selvsagt slite med å drikke mye hvis det ikke fantes alkohol i nærheten, for eksempel i dyrehagen eller i Disneyland, men det som får den avhengige til å oppsøke rusmidlene sine, er at de begynner å oppleve en tvang. Ulike triggere (et samtaletema, en hendelse, et TV-program og så videre) minner avhengige om rusmiddelet og får dem til å jakte på det. Avhengige kjenner dette altfor godt under tilfriskning, og bare fordi de ikke bruker rusmiddelet, betyr det ikke at det ikke har kontroll.

For å komme deg og holde deg edru må du manuelt gjenopprette balansen mellom de to hjernene dine, eller som Daniel Kahneman kaller det, de to prosessene. Du må skru ned impulsiviteten og bygge opp selvkontrollen.

Daniel Kahneman kan hjelpe deg å holde deg edru

Daniel Kahneman er nobelprisvinner i økonomisk vitenskap (2002), og han skrev utførlig om de to halvdelene av hjernen vår (sammen med samarbeidspartneren Amos Tversky). For å vise hvor innflytelsesrik forskningen deres var, kalte New York Times-spaltisten David Brooks dem «sinnets Lewis og Clark» (New York Times, 2011).

I forskningen sin gjennomførte Kahneman en rekke studier for å måle en persons lykke, og da innså han at det var en markant forskjell mellom «opplevd» velvære og «husket» velvære. Til slutt kalte han dette topp-slutt-regelen. Ideen er at folk husker en opplevelse ut fra toppen (den mest intense delen) av opplevelsen og slutten, snarere enn som en sum eller et gjennomsnitt av alle øyeblikkene.

Måten han målte dette på, var å utsette to grupper for smertefulle koloskopier (ja, virkelig). Begge tålte like mye smerte, men den andre gruppen ble utsatt for ekstra ubehag på slutten av undersøkelsen (ikke «smertefullt», men ubehagelig – de lot skopet sitte i 3 minutter til). Overraskende nok fant Kahneman at de i den andre gruppen husket opplevelsen mer positivt enn de i den første gruppen. Dette, konkluderte han, var fordi gruppe As opplevelse endte på smertetoppen, mens gruppe Bs «smerte» ble motvirket av en ubehagelig, men ikke smertefull avslutning.

Dette kan forklare hvorfor noen avhengige går tilbake til rusmiddelet de foretrekker, mens andre starter tilfriskningsreisen etter en særlig dårlig trip. De som våkner på sykehuset, kobler kanskje ikke de to situasjonene sammen, og husker derfor hendelsen ut fra toppen og hvordan den endte for dem. Hvis toppen var god og slutten var god (før en blackout), vil en avhengig selvsagt gå tilbake til et rusmiddel til tross for sykehuset. Hjernen registrerte hendelsen og husker den med glede. De som derimot beholdt nok av seg selv under den siste rusbruken eller drikkerusen til å merke konsekvensene, klarer å se problemet fordi de husker opplevelsen på det verste da den tok slutt.

Denne ideen om topp-slutt-regelen forklarer også hvorfor noen synes (og andre trenger) at avhengige må nå «bunnen» før de får hjelp. Hvis den sist huskede opplevelsen er dårlig nok, kan disse menneskene tro at det er nok til å sette dem på en ny vei.

Å holde seg ren og edru

Hvis du tenker tilbake på sist du ruset deg og husker hvor forferdelig du følte deg, er det bra. Det hjelper deg å holde fast på den følelsen og øker sannsynligheten for at du avstår. Hvis du derimot tenker tilbake på sist du ruset deg og husker det med glede, må du huske at du ikke setter sammen hele historien. Når du vet hvordan hukommelsen din fungerer, prøv å se det store bildet og tenk langsiktig for å motstå impulsen til å drikke.

Det er uten tvil en viktig grunn til at folk blir avhengige tidlig og ikke klarer å komme seg ut. Så mange rusmidler får deg til å oppleve toppen … og få blackout før det blir ille. Dermed spiller topp-slutt-regelen på impulsene dine. Det beste du kan gjøre videre, er å ta denne kunnskapen med deg. Husk hva hjernen din gjør, hvilken prosess som er aktiv, og prøv å la det avskrekke deg fra å ta valg du vil angre på.