Bivirkninger av marihuana

Marihuana har en rekke kortsiktige og langsiktige bivirkninger. Disse omfatter eufori, paranoia og andre vrangforestillinger, angst og rastløshet.

Hovedingrediensen i marihuana er tetrahydrocannabinol (THC). THC virker på lignende måte som anandamid – et annet kjemikalie i hjernen. Anandamid påvirker en rekke funksjoner i hjernen, blant annet koordinasjon, tenkning, hukommelse og motivasjon. THC etterligner anandamid ved å binde seg til CB1- og CB2-reseptorer i hjernen og i periferien. De fleste av disse virkningene er kortsiktige, men langvarig moderat til stor bruk av cannabis kan skape langsiktige skadevirkninger og avhengighet.

En virkning av THC er at det endrer hjernens driv- og belønningssystem ved indirekte å øke dopamin i en del av hjernen som kalles det mesolimbiske systemet. Dette kan bidra til risikoen for at marihuana forårsaker avhengighet.

Kortsiktige virkninger av marihuana

De kortsiktige virkningene av marihuana kan omfatte:

• Eufori eller en følelse av nytelse

• Avslapning

• Forsterket sanseoppfatning (av lyder / farger)

• Endret tidsoppfatning

• Økt appetitt

• Tørr munn

• Psykose, (ved høye doser)

• Paranoia

• Vrangforestillinger (ved høye doser)

• Økt hjertefrekvens

• Angst

• Nedsatt kroppsbevegelse

• Nedsatt hukommelse

• Vansker med tenkning og problemløsning

• Hallusinasjoner (ved høye doser)

En nylig studie viste at selv sporadisk kortsiktig bruk av marihuana svekker læring og skoleprestasjoner.

Hvor lang tid det tar før virkningene inntrer, avhenger av hvordan marihuanaen inntas. For eksempel kan et spiselig produkt ta 30 minutter til en time før virkningene begynner, siden stoffet må passere gjennom fordøyelsessystemet. Å røyke marihuana, derimot, går gjennom lungene til hjernen nesten umiddelbart.

Merk at ikke alle rapporterer de positive kortsiktige virkningene av marihuana. Selv om mange opplever eufori og generell avslapning, opplever noen angst og paranoia.

Langsiktige virkninger av marihuana

Regelmessig stor til moderat bruk av marihuana har flere negative langsiktige virkninger. Disse negative langsiktige virkningene er mest uttalte i hjernen under utvikling hos barn, ungdom og unge voksne.

Barn født av foreldre som brukte marihuana i svangerskapet, har endringer i hippocampus som kan føre til lærevansker, atferdsproblemer, nedsatt oppmerksomhet, nedsatte problemløsningsevner og hukommelsesproblemer. Babyer av cannabisbrukere kan også ha lavere fødselsvekt.

Noen langsiktige virkninger av marihuana omfatter:

• Kognitiv svikt

• Hukommelsesproblemer

• Nedsatt impulskontroll

• Nedsatt planlegging og problemløsning

• Lærevansker

• Økt angst

• Økt risiko for psykose, inkludert hallusinasjoner og paranoia

• Depresjon og suicidalitet

• Risiko for luftveisproblemer

• Risiko for infeksjoner

• Cannabinoid hyperemesis-syndrom (kraftig kvalme og oppkast)

• Risiko for testikkelkreft

• Andre kreftformer

• Forhøyet hjertefrekvens

• Apati

• Redusert livskvalitet

Hjerneutvikling

Marihuana skader hjerneutviklingen. Ungdommer som bruker marihuana, har nedsatt tenkning, hukommelse og læring. Dette ser ut til å skyldes at marihuana svekker hjernens evne til å danne forbindelsene som trengs for disse funksjonene.

De skadelige virkningene av marihuana kan være permanente, særlig for personer som begynner å bruke marihuana som barn eller tenåringer. En studie fra New Zealand viste at tunge marihuanabrukere mistet i gjennomsnitt 8 IQ-poeng mellom 13 og 38 år. De som sluttet med marihuana som voksne, hadde likevel et permanent tap av mental funksjon. Det ser ut til at marihuana kan forårsake en betydelig nedgang i allmennkunnskap og verbal evne.

Schizofreni

Marihuana øker markant risikoen for psykose hos personer med en genetisk sårbarhet for schizofreni. Hos mottakelige personer kan marihuana utløse hallusinasjoner, paranoia og desorganisert tenkning.

Lungesykdom

Når marihuana inhaleres, forårsaker det betennelse i lungene. Dette kan gi hoste eller irritert hals. Selv om marihuanarøykere rapporterer mer poliklinisk behandling for luftveisproblemer, er det uklart om det å røyke marihuana gir økt risiko for lungekreft. Når det er sagt, blir mange som røyker marihuana, diagnostisert med kronisk bronkitt.

Cannabinoid hyperemesis-syndrom

I svært sjeldne tilfeller rammes noen av cannabinoid hyperemesis-syndrom. Tilstanden forårsaker ekstrem kvalme, oppkast og dehydrering.

Testikkelkreft

Det er påvist en klar sammenheng mellom menn under 50 år og en særlig aggressiv form for testikkelkreft. Studien bekreftet at menn som bruker marihuana ofte, har en mye høyere risiko for å utvikle en non-seminomatøs testikulær germinalcelletumor.

Kognitive virkninger

Utover marihuanabruk i svangerskap og ungdomstid er imidlertid de langsiktige virkningene omdiskutert. Mange studier av marihuanabruk i voksen alder har kommet til ulike konklusjoner. Coronary Artery Risk Development in Young Adults gjennomførte en studie over 25 år med 4000 voksne og deres marihuanabruk. Resultatene av studien viste at mengden marihuana som ble brukt, hang sammen med lavere skårer på verbal hukommelse, men det var vanskeligere å vurdere prosesseringshastighet eller kognitiv funksjon på grunn av det store antallet andre rusmidler som ble brukt. Kort sagt fortsetter livsstil og andre stoffer å være en annen faktor.

Gjennomganger av studier av marihuana og kognisjon viser at langvarig bruk av marihuana fører til nedsatt hukommelse, impulskontroll og problemløsning. Disse vanskene kan bidra til den lavere livskvaliteten som kroniske marihuanabrukere opplever.

Er marihuana avhengighetsskapende?

Marihuana kan være avhengighetsskapende. En studie fra 2015 anslår at 30 % av brukerne har en form for cannabisbrukslidelse, fra mild eller moderat til alvorlig. Alle som begynner å bruke stoffet før de fyller 18 år, har sju ganger høyere sannsynlighet for å utvikle en marihuanabrukslidelse. Marihuana omkobler hjernens belønningssystem og reduserer dets egen følsomhet for endocannabinoide nevrotransmittere. I tillegg kan folk utvikle fysisk avhengighet av stoffet uten å være avhengig. Vanligvis innebærer fysisk avhengighet at en person kjenner abstinenssymptomer hvis de er uten stoffet i en unormalt lang periode. De vanligste bivirkningene av dette er rastløshet, manglende appetitt og økt irritabilitet.

Siden midten av 1990-tallet har styrken på marihuana økt vesentlig, og det gjennomsnittlige THC-innholdet har steget fra 3,7 % til 6,1 på under ti år. Forskning pågår fortsatt for å fastslå de fulle, langsiktige virkningene av marihuana.

Ressurser

• The New England Journal of Medicine

• US National Library of Medicine National Institutes of Health