Hvordan Samuel Jackson taklet avhengighet

“Gjennom rehab forsto jeg ting om å skape karakterer. Jeg forsto at å skape hele mennesker betyr å vite hvor vi kommer fra, hvordan vi kan gjøre en feil, og hvordan vi kommer oss gjennom ting for å gjøre oss selv sterkere.”

Samuel Jackson er en av de mest innbringende skuespillerne gjennom tidene. Han har vært skuespiller i 47 år og har spilt i nesten 150 filmer. Jacksons gjennombruddsrolle var som Gator Purify i Spike Lees film Jungle Fever fra 1991. Han er likevel mest kjent for roller som Jules Winnfield i Pulp Fiction og Nick Fury i Marvel-universets filmer. Folk over hele verden kjenner Samuel L. Jackson.

Selv om mange kjenner navnet hans, kjenner enda flere rollene han har spilt. Likevel er det svært få som vet at han er en avhengig i tilfriskning.

En barndom i Sørstatene

Samuel Leroy Jackson ble født i Washington, D.C. 21. desember 1948. Kort tid etter at han ble født, flyttet han med moren til Chattanooga i Tennessee. Han vokste opp der med flere sterke kvinnelige forbilder – moren, tante Edna og bestemoren.

Fra han var liten viste Jackson både høy intelligens og stor nysgjerrighet. Tante Edna, som var lærer, hadde mye av æren for å hjelpe ham med å utvikle disse interessene. Jacksons far forlot moren bare noen år etter at han ble født. Det betydde at da de flyttet til Chattanooga, måtte Jacksons mor jobbe for å forsørge seg selv og sønnen.

Da Jackson var for liten til å begynne på skolen, tok tante Edna ham med til fjerdeklassen sin, og han satt bakerst. Hun behandlet ham som en av sine egne elever, noe som innebar at han lærte sammen med barn som var flere år eldre enn ham selv. Tante Edna var også den første som introduserte ham for skuespill. Hun pleide å ta ham med for å se filmer på den lokale kinoen.

Mens han vokste opp, gjorde Jackson det alltid bra på skolen. Han hadde likevel stammeproblemer, noe som rammet selvtilliten hans. Han klarte til slutt å få kontroll over stammen med mental styrke, selv om han fortsatt sliter med den av og til den dag i dag. Jackson gikk på flere skoler mens han vokste opp i Sørstatene, og de fleste av dem var segregerte.

Etter at han gikk ut fra Riverside High School i Chattanooga, kom han inn på det historisk svarte Morehouse College i Atlanta, Georgia. Jackson begynte å studere ved Morehouse i 1966 og tok først sikte på en grad i marinbiologi, før han byttet til arkitektur og til slutt landet på drama.

Kjærligheten til skuespill ble tent på nytt etter at han hadde sett og deltatt i flere teateroppsetninger. Han klarte likevel ikke å få graden sin i tide.

I 1969 gikk Jackson i tredje året ved Morehouse University. Det var bare ett år etter attentatet på den anerkjente aktivisten Martin Luther King, Jr. Jackson var svært engasjert i borgerrettighetsbevegelsen og mente at universitetet hans trengte reformer. Sammen med flere medstudenter holdt Jackson medlemmer av styret ved Morehouse College som gisler til de gikk med på disse reformene.

Dessverre gikk ikke Jacksons handlinger ustraffet. Han ble dømt for ulovlig frihetsberøvelse og utestengt fra skolen i to år.

En skuespillers lidenskap

Mens Jackson ikke kunne studere, flyttet han til Los Angeles for å jobbe som sosialarbeider. Han ga likevel aldri opp drømmen om å bli skuespiller. Så snart den toårige utestengelsen var over, vendte han tilbake til Morehouse College og fikk en bachelorgrad i drama i 1972. Mens han studerte for andre gang, møtte Jackson sin fremtidige kone LaTanya Richardson, som gikk på det nærliggende Spelman College. Paret ble med i Black Image Theater Company, der Jackson hadde noen av sine aller første opptredener.

Å bo i Sørstatene begrenset likevel rollene Jackson kunne spille til stereotypier om svarthet. Så i 1976 flyttet Jackson og Richardson til New York City, der Jackson ble med i Negro Ensemble Theater Company og spilte i flere Off-Broadway-oppsetninger. Selv om lidenskapen for skuespill fortsatt var svært til stede, fikk ikke Jackson de rollene han ønsket. Lite visste han at livet hans innen 1981 skulle begynne å endre seg til det bedre.

I 1981 møtte Jackson to personer som var avgjørende for suksessen hans: Morgan Freeman og Spike Lee.

Medskuespilleren Morgan Freeman var en sterk støtte for Jackson og oppmuntret ham stadig til å gå etter større og bedre roller. Spike Lee, som den gang var filmstudent ved NYU, delte noen av filmidéene sine med Jackson og overbeviste ham om å spille i noen av dem senere i karrieren.

Før Jackson kunne nå sitt fulle potensial, måtte han likevel konfrontere den største snublesteinen sin.

Avhengighet

På 1980-tallet giftet Jackson seg med studiekjæresten LaTanya, og paret fikk datteren Zoe i 1982. I denne perioden slet Jackson fortsatt med å lande store roller. Han hadde flere småroller i filmer som Coming to America, School Daze og Goodfellas.

Hovedgrunnen til at Jackson slet økonomisk og profesjonelt, var avhengighetene hans. Jackson hevder at han hadde brukt rusmidler rekreasjonelt siden han var 15 år. Da han flyttet til New York på slutten av 1970-tallet, eskalerte imidlertid drikkingen og rusbruken. Han begynte å drikke mye og bruke rusmidler som marihuana og LSD jevnlig. Etter hvert som årene gikk, ble Jackson avhengig av disse stoffene. Han var ikke bare i ferd med å bli avhengig, listen over rusmidler han brukte, ble også lenger. I et nylig intervju sa Jackson:

“Jeg hadde et veldig godt rykte i teateret. Riktignok var jeg en jævla narkoman og var fra forstanden store deler av tiden, men jeg hadde et godt rykte. Møtte opp i tide, kunne replikkene mine, traff merkene. Jeg tjente bare ikke så mye penger, men jeg var svært fornøyd kunstnerisk. Jeg spilte i Pulitzer-prisvinnende stykker. Jeg jobbet med folk som gjorde meg bedre, som utfordret meg. Så jeg gjorde tingene på den rette måten, det var bare den ene tingen som sto i veien – avhengigheten min. Og da den var unna, var det – boom! Døren sprengte vidåpen.”

Mens de spilte i teateroppsetninger, ruset Jackson og de andre medskuespillerne seg – særlig på syre – før forestillingene.

Dette ritualet førte til bruk av andre rusmidler. Jackson har pekt på selvmedlidenhet som en hovedgrunn til at han misbrukte rusmidler i det omfanget han gjorde. Han har fortalt at i periodene da han ikke tjente mye, tenkte han «stakkars meg …» og ruset seg for å glemme hvordan han hadde det.

Når Jackson var ruset, brydde han seg ikke om noen eller noe annet enn seg selv. Han har senere sagt at da han brukte rusmidler, var han ikke kjærlig mot kona eller datteren, og at han var «litt gal». Alt han gjorde var å drikke, ruse seg og spille.

Men selv når det gjaldt skuespillet, klarte han ikke å gi alt på grunn av den berusede tilstanden. Jackson var klar over det omfattende rusbruket sitt, men skjulte det for familien. Til tross for dette trodde han virkelig ikke at han hadde et problem den gangen.

Han hevder at fordi han hele tiden jobbet og ikke gjorde noe ulovlig som å ranne noen for ruspenger, syntes han at han hadde det greit. Dette er et vanlig problem blant alkoholikere og avhengige; fordi de ikke passer inn i den stereotype definisjonen av en avhengig som de har i hodet, tror de ikke at de har et rusproblem.

Det er imidlertid ikke tilfellet. Det betyr bare at de ikke har mistet alt og alle i livet sitt «ennå». Ofte blir de den stereotypen hvis de ikke blir edru fort.

Selv om Jackson sjelden snakker om dagene da han brukte rusmidler, forteller han ofte historien om hvordan han ble edru. Jackson nådde bunnen i 1991, etter nesten to tiår med rus- og alkoholmisbruk. Han hadde vært på utdrikningslag og kom hjem sent på kvelden med noe kokain. Han hadde slått på komfyren for å «koke» kokainen, men besvimte før han var ferdig.

Kona og den 8 år gamle datteren fant ham på kjøkkengulvet omringet av rusmidler og brukerutstyr. Det var da de nærmeste presset ham til å dra på rehab. Jackson har sagt dette om hendelsen:

«Jeg tror jeg ville bli tatt. Jeg endte opp med å dra på fest, drikke for mye tequila og bestemte meg på vei hjem for at jeg trengte å skaffe kokain og jevne meg ut fordi jeg var full.»

Jackson er en av de heldige avhengige i tilfriskning. Selv om tilfriskning aldri er lett, klarte han å bli edru på første forsøk. Han kom ut av rehab i 1991 og har vært edru siden – over 28 år! Jackson har aldri vært sjenert for å snakke om edrueligheten sin. I 2016 delte han historien om hvordan han ble edru på live-TV.

Da han mottok BET Lifetime Achievement Award, takket han kona LaTanya og datteren Zoe for at de sendte ham på rehab og aldri ga ham opp.

Gavene ved edruelighet

Selv om Jacksons tidlige karriere i stor grad var preget av rusbruken hans, har det aller meste av tiden han har vært skuespiller, vært edru. Faktisk gir han edrueligheten æren for å ha båret karrieren.

“For meg er det en direkte sammenheng mellom det å bli edru og suksess, fordi da jeg var på rehab, ringte Spike Lee (for Jungle Fever fra 1991). Så så fort det skjedde – da Jungle Fever skjedde – begynte jeg å gå på lunsj i Hollywood. Eller jeg vant den prisen i Cannes, de opprettet den prisen i Cannes for meg.Så suksessen min henger direkte sammen med at jeg ble rusfri og kom i kontakt med hvem jeg er, og forsto hva talentene mine var, og hvordan jeg kunne bruke dem på en positiv måte og ikke på den negative måten jeg pleide.”

Jackson landet nemlig gjennombruddsrollen som Gator i Spike Lees Jungle Fever bare to uker etter at han forlot rehab. Ironien? Karakteren hans var kokainavhengig. Selv om han allerede hadde vært skuespiller i nesten 20 år, var det denne rollen som skjøt ham inn i Hollywood-stjernestatus. Bare noen få år senere, i 1994, spilte Jackson Jules Winnfield i den ikoniske Pulp Fiction. Disse to rollene hjalp ham å bli det kjente navnet han er i dag. De satte ham også på vei mot å tjene de milliardene av dollar han har tjent de siste 30 årene.

Selv om Jackson holder seg edru for sin egen del, har han endret livet til alle i familien. Faren døde som alkoholiker, og nå slipper datteren å oppleve det samme. Selv om Jackson har vært edru i nesten tre tiår, betyr ikke det at tilfriskningen nå er lett for ham. Edruelighet er noe som skjer én dag av gangen.

Han innrømmer at han fortsatt av og til har drømmer der han er full eller ruset. Selv om dette er helt normalt og ingenting å skamme seg over, kan det likevel være vanskelig for avhengige i tilfriskning. Jackson holder seg likevel edru ved å minne seg selv på alle gavene edrueligheten har gitt ham.

A-listeskuespilleren snakker ofte om hvordan han klarer å knytte seg bedre til karakterene sine etter at han ble edru. Mens han fortsatt brukte rusmidler, sa kona LaTanya – selv skuespiller – at han var så intelligent, men at han ikke ga karakterene sine nok liv.

Den gangen hadde Jackson ingen anelse om hva hun mente. Etter at han ble edru, gikk det likevel opp et lys. Før edrueligheten fokuserte han så mye på å forstå karakteren at han aldri knyttet seg til medskuespillerne. Uten den forbindelsen kan ikke skuespill se realistisk ut. Nå sier han at han fokuserer mye mer på å bygge relasjoner til medskuespillerne, noe som hjelper ham å spille på en organisk måte.

Jacksons unike spillestil og ubendige intelligens har gitt ham millioner av fans og en håndfull prestisjefylte skuespillerpriser. I edruelighet har han blitt nominert til dusinvis av priser og vunnet flere, blant annet en BAFTA for beste mannlige birolle i Pulp Fiction, Black Reel Award for beste mannlige birolle i Django Unchained, og mange flere.

Det er ingen hemmelighet at Jacksons edruelighet har gjort ham både til et mer hensynsfullt menneske og en mer suksessrik skuespiller. Å bli edru er aldri noen enkel bragd. Noen klarer det på første forsøk, mens andre bruker noen år. Sannheten er likevel at livet i edruelighet gir opplevelser utenfor dine villeste drømmer. Selv om Jackson hadde mål for seg selv, kunne han aldri ha forestilt seg at han skulle være der han er i dag.

Kjendiser som Samuel L. Jackson inspirerer ikke bare andre til å bli edru, men viser dem at det er mulig. På grunn av kjendisstatusen sin sier Jackson at han har vært på fester der det har vært et stort utvalg rusmidler, inkludert «boller med kokain», men at han ikke blir fristet. Han jobber med edrueligheten sin dag ut og dag inn.