Rusproblemer øker mens forventet levealder synker

I 2016 falt den gjennomsnittlige forventede levealderen, og det ble en oppsiktsvekkende økning i dødsfall knyttet til overdose.

Forventet levealder synker

Et fall i menneskers forventede levealder er sjelden i dag, siden vi kontrollerer mye av omgivelsene våre og fortsetter å gjøre store fremskritt innen teknologi og helsevesen – for ikke å snakke om hvor mye penger USA investerer i medisinsk behandling. Mange fagfolk i bransjen fremmer til og med Aubry de Greys sitat: «Den første personen som lever til 150, er allerede født», selv om det er tatt ut av sammenheng; Aubry de Grey presiserte i 2013: «sannsynligvis i live i dag. Jeg vil anslå sjansen til 90 %, selv om den kan falle så lavt som 70 %» (Forbes).

Den tanken har noe for seg, siden forrige gang vi så et fall i forventet levealder var i 1993, under det verste året av AIDS-epidemien. Husk at det var et fall på ett år. Med 2016-tallene nå summert og offentliggjort har vi imidlertid sett to år på rad med fall i forventet levealder. Før dette var forrige gang vi så et toårsfall i forventet levealder fra 1962 til 1963, med influensautbruddet.

I 2015 var det en nedgang i menneskers forventede levealder, og 2016 fortsatte den trenden, men med en dobling av antall overdosedødsfall. Når dataene for 2017 er samlet, kan vi se et unntak i amerikansk historie med tre år på rad med fallende forventet levealder.

Det som er enda mer talende, er at den vanligste dødsårsaken i Amerika har vært hjertesykdom. Med bedre medisiner og helsevesen har imidlertid dødstallene jevnet seg ut. 2016 var det første året da nedgangen i dødsfall av hjertesykdom ikke lenger oppveide virkningen av overdosedødsfall. Dette er en av måtene vi kan være sikre på at det er en sammenheng mellom forventet levealder og opioidkrisen. Dette er derfor opioidkrisen får så mye oppmerksomhet; det er en tydelig sammenheng mellom økningen i opioidrelaterte dødsfall og fallet i forventet levealder. Mer enn det: Hver tidligere situasjon der vi har sett en nedgang i forventet levealder, har skyldtes en sykdom eller et virus. At vi ser et fall i forventet levealder og en økning i «sykdommer av fortvilelse», er særlig urovekkende.

Centers for Disease Control and Prevention (CDC) merker også at flertallet av rusrelaterte dødsfall skjedde blant unge til middelaldrende personer, med de høyeste rusrelaterte dødelighetsratene blant dem mellom 25 og 54 år. Selv om opioider utgjør en stor del (les: flertallet) av dødsfallene, har også alkoholisme, selvmord og overdoser av andre rusmidler økt betydelig.

Epidemi med opioidoverdoser

Centers for Disease Control and Prevention (CDC) rapporterte at opioider (inkludert fentanyl, heroin og reseptbelagte smertestillende) drepte mer enn 42 249 mennesker i 2016 som er mer enn noe tidligere registrert år og en økning på 28 % fra året før, 2015. I 2016 var antallet dødsfall av opioidoverdose fem ganger høyere enn i 1999. De fem delstatene med høyest overdoserate var West Virginia, Ohio, New Hampshire, Pennsylvania og Kentucky, men det var en betydelig økning i overdosedødsfall i 26 delstater.

Ikke bare var det en økning fra 2014 til 2015, da antallet som døde av overdose på syntetiske opiater nådde 9 500, men fra 2015 til 2016 mer enn doblet dødstallet seg til 19 400. Dødsfall av heroin er opp 20 %, og andre smertestillende er opp 14 %.

Eric Eyre – Pulitzerprisvinner i undersøkende journalistikk i 2017 – dro til West Virginia for å finne ut hvor ille rusproblemet hadde blitt. Han endte med å fange den nasjonale krisen i mindre målestokk. To legemiddelselskaper hadde sendt 20,8 millioner opioider det siste tiåret noe som er groteskt, tatt i betraktning at den lille byen i West Virginia har 2 900 innbyggere. I løpet av ti år hadde de to apotekene utlevert 10 millioner hydrokodontabletter og 10 millioner oksykodontabletter.

Rusproblemer og økonomien

USA bruker mer penger på medisinsk behandling enn de fleste andre land i verden. Det opioidkrisen viser, er et ødelagt system. Det er ikke finansieringen som er problemet, men behandlingen som gis (eller mangelen på den).

Opioider har vært et problem siden 1990-tallet, og avhengighetspotensialet deres følger en trend som går langt lenger tilbake. Først ble opium sagt å være ikke-avhengighetsskapende og skulle kurere alkoholisme. Da det viste seg å være usant, kom morfin, som skulle kurere opiumavhengighet – samtidig som den selv ikke skulle være avhengighetsskapende. Deretter fulgte heroin det samme mønsteret, deretter metadon, og så videre.

Opiater har i århundrer blitt sagt (av eksperter) å ikke være avhengighetsskapende, og måtene å bekjempe dem på blir et stadig større problem. For eksempel hjelper det ikke å heve prisen på opiater, fordi det tvinger avhengige over på hardere gatenarkotika. Noen forsikringer dekker ikke lenger tryggere smertestillende, men dekker billigere, mer avhengighetsskapende opiater.

Ulike tall har vært kastet fram om de økonomiske virkningene av opiater, men Council of Economic Advisors (CEA) anslår at den samlede kostnaden er mye høyere, og slår fast at den økonomiske kostnaden ved opioidkrisen i 2015 er 504 milliarder dollar.

Kort sagt er dette et problem i en prekær situasjon, som sårt trenger handling og en løsning.